Vi knekker energimytene!

Synes du at strøm er komplisert? Vi får daglig henvendelser fra kunder som har spørsmål relatert til strøm. Det kan variere i alt fra forbruk til mikroproduksjon og miljøpåvirkninger. Det finnes mange myter om energi og strømforbruk, men det er ikke sikkert at alle er like riktige. Gjennom vårt samarbeid med INSPIRIA science center har vi fått deres eksperter til å se på noen av disse mytene.

Slik blir LED-lyset hvitt

LED-pærer er den mest økonomiske lyskilden vi kan ha i hjemmet vårt. LED er en forkortelse av den engelske betegnelsen Light Emitting Diode. På norsk kaller vi dem gjerne bare lysdioder. For å få en lysdiode til å lyse, tilfører vi energi i form av strøm til metallatomer. Atomene avgir lys med en bestemt farge, alt etter hvilket stoff lysdioden er laget av. Vi tenker som regel på hvit som en farge, men når vi snakker om lys, er ikke hvit en enkelt farge. Hvitt lys består av lys i alle farger. For å lage hvitt lys med lysdioder trenger vi tre lysdioder, en rød, en grønn og en blå. Til sammen vil øyet vårt oppfatte det blandede lyset som hvitt. Du har sikkert vært borti betegnelsen RGB i forbindelse med skjermer og videoutstyr og kanskje til og med LED-lamper. RGB står for Red, Green and Blue. Alle piksler i en TV – eller PC-skjerm består av disse tre fargene. Å lage LED-pærer med tre dioder for å lage hvite lyspærer er uøkonomisk. Derfor bruker man en annen teknikk når man skal lage lyspærer av lysdioder. Man bruker blå lysdioder som utgangspunkt. Blått lys er det øyet oppfatter som nærmest dagslys, og dermed et godt utgangspunkt. Dessuten inneholder blått lys mye energi.

Ulempen er at blått lys oppfattes som «kaldt» og lite trivelig. Det var lenge årsaken til at folk foretrakk andre lyskilder enn LED. Dette problemet løser man ved at det blå lyset sendes gjennom et tynt lag med stoff som inneholder blant annet fosfor. I dette laget skjer det en liknende prosess som inni lysdioden, men denne gangen er det energien i det blå lyset, og ikke strøm, som driver prosessen. Fosforlaget avgir lys i flere farger, slik at lyset oppfattes som hvitere, eller «varmere» av øyet. Gjennom å variere hvilken farge lysdioden avgir, hva fosforlaget består av, og avstanden mellom fosforlaget og lysdioden kan man skape lys i flere fargetoner i nærheten av hvitt.

Kilde: http://www.mikewoodconsulting.com/articles/Protocol Winter 2011 – White LEDs.pdf
Hurtigmat på lavbluss

«Steam infusion», eller dampinfusjon, er en relativt godt kjent teknologi som tidligere har vært brukt til blant annet sterilisering av medisinsk utstyr. Ny bruk av denne teknologien gjør det mulig å varme et tonn mat på 10 minutter med minimalt energiforbruk. Metoden fungerer spesielt godt for tørket mat i pulverform og har med hell vært benyttet til produksjon av ketsjup, sauser og supper. Teknologien benytter en kombinasjon av damp og vakuum og tilfører den tørre maten både varme og fuktighet i en rask operasjon. Beholderen med matpulver tømmes nesten helt for luft før varm damp slippes inn. Den store trykkforskjellen gjør at dampen treffer pulveret med en fart på tre ganger lydhastigheten. Dette gjør at pulver og damp blandes raskt og effektivt med lavt energitap til omgivelsene. Steam infusion kan brukes til industriell matproduksjon, men har også vært brukt til å lage store kvanta med næringsrik mat til flyktninger nord i Irak og til å lage en maisbasert næringsdrikk i Zambia. Teknologien skapte stor interesse på Cleantech Inovate-messen, som går av stabelen annet hvert år i Glasgow og London.

Forskere i Toronto har brukt kunnskap fra levende organismer og designet et vindu som kjøler ned huset på varme dager.

Det er vel en kjent sak at fyringskostnaden i vinterhalvåret er den største utgiftsposten på energiutgiftene. Det er kanskje ikke fullt så kjent at varmelekkasje gjennom vinduer står for 40 prosent av energiregnskapet. Nå har forskere fra Universitetet i Toronto designet en ny type vinduer, med inspirasjon fra biologien, som kan gjøre energiregnskapet bedre, i alle fall i den varme årstiden. Levende organismer har ganske elegante løsninger for å holde seg varme på kalde dager, eller kjølig på varme dager. Både hos mennesker og dyr brukes blodomløpet til løpende regulering av kroppstemperatur. Ved å regulere blodgjennomstrømningen i huden, kan vi regulere varmetapet til omgivelsene. Forskerne fant en måte å la vinduene fungere som huden og blodårene. De festet en film av optisk klar, fleksibel plast til vinduene. Gjennom plasten løp det et nettverk av mikroskopiske kanaler med vanngjennomstrømning, omtrent som kapillærsystemet som dannes av de mikroskopiske blodårene i huden. På varme dager reduserte dette temperaturen med 4-5 grader inne på testlaboratoriet. Det som skjer er at sollyset varmer opp vannet i kapillærsystemet i stedet for rommet innenfor. Det oppvarmede vannet kan gi fra seg varmen på steder den kan brukes eller magasineres. Så spørs det om dette klan utnyttes i vinterhalvåret, da.

1. januar vil verdens første elektriske bilferge ta sin jomfrutur mellom Oppedal og Lavik i Sognefjorden.

I 2015 vil verdens første elektriske bilferge, MS Ampère, settes i drift på Sognefjorden. Forhåpentlig blir MS Ampère den første av mange elektriske bilferger i Norge. Elektrisk drift til båter gir mange fordeler, blant annet muligheten til en mer detaljert kontroll av motorkraft og fremdrift. I oljeindustrien har dieselelektriske hybridbåter vært i bruk siden 90-tallet, omtrent samtidig med at de første hybridbilene kom på veiene. Oljebransjen var tidlig ute fordi de trengte ekstremt manøvrerbare supplyskip til plattformene i Nordsjøen. De elektriske motorene på disse båtene fikk strøm fra gigantiske dieselaggregater. Ikke særlig energiøkonomisk, skulle en tro, men den økte manøvrerbarheten førte til en innsparing på 35 % i energiforbruk og betydelig mindre slitasje på dieselmotorene om bord. MS Ampère representerer et nytt sprang forover mot mer miljøvennlig skipsfart. Den får sin energi fra 120 batteripakker, fordelt under dekk i hver ende, og er ikke en hybrid, som sine forgjengere innen elektrisk skipsfart. Totalt yter batteripakkene 900 kW, og de må lades fra egne ladebatterier ved hver kai. Ferga må lades fra egne ladebatterier fordi ladingen ellers ville ført til for stor belastning på det lokale strømnettet. Skroget er laget i aluminium for å få ned totalvekten. Navnet har ferga fått etter den franske fysikeren og matematikeren André-Marie Ampère, som også har gitt navn til måleenheten for elektrisk strøm. Med det store antallet fergeforbindelser og god tilgang på miljøvennlig elektrisk energi, er det kanskje ingen overraskelse at den første elektriske bilfergen ser dagens lys på Vestlandet.

Få støtte til å spare strøm!

Enova eies av Olje og energidepartementet og jobber for å framskynde bruken av miljøvennlig energi i Norge. Enova tilbyr økonomisk støtte til rådgivning om energibruk og tiltak, og kan også gi støtte til miljøvennlige tiltak i huset ditt. Blant tiltakene man kan søke økonomisk støtte til er vannbåren varme, solfanger, varmestyring og utfasing av oljefyringsanlegg oljekjel. Du kan også søke støtte dersom du bygger et nytt hus eller vil pusse opp og ønsker å gjøre huset ditt mer energiøkonomisk i samme slengen. For å få støtte må en søke om det, og oppgraderingen må oppfylle noen krav. Et av de viktigste kravene er at du får en kvalifisert energirådgiver til å vurdere boligen din, energimerke den og utarbeide en plan for hva som bør prioriteres når du skal foreta endringene. Enova gir inntil kr 5000,- i støtte til energirådgivning.

Det kan være mye penger å spare på å installere f.eks. en solfanger. De kan ha en holdbarhet på 40 år, men det er vanlig å regne med 20 år som et utgangspunkt. En solfanger på 6000 kWh koster ca. 50 000,- og du kan få dekket inntil 10 00,- av dette fra Enova. På 20 år kan den gi en innsparing på 108 000,- med dagens strømpriser. Det betyr at du sparer 68 000,- over 20 år, samtidig som du sparer miljøet.

9. juni 2014 ble 50,6 % av strømmen i Tyskland produsert av solceller. Aldri før har et land dekket over halve strømforbruket med solceller!

Fredag den 6 juni i år satte Tyskland satte verdensrekord i nasjonal solcelleenergiproduksjon den 6. juni, med en nasjonal produksjonstopp på 24,24 GW mellom kl. 13.00 og 14.00 den dagen. Dette utgjorde på tidspunktet ikke over 50 % av det nasjonale forbruket.

Den 9. juni derimot, som var en helligdag, toppet solcelleproduksjonen seg på 23,1 GW. På tidspunktet utgjorde dette 50.6 % av det nasjonale forbruket, og det var første gang et industrialisert land kunne dekke over halvparten av sitt strømforbruk med solceller. Selv om rekorden skyldtes noen gunstige faktorer, som fint, varmt vær, og at mye av industrien ikke var i gang siden det var helligdag, er den ikke desto mindre spektakulær. Tysklands solcellerekord viser at solcellepaneler er en energikilde som absolutt kan være en del av løsningen på fremtidens energikabal. Noe av det som er mest interessant med Tysklands solcellesatsning er den store andelen av privateide solcelleanlegg. 90 % av energien produsert av solceller i Tyskland kommer fra private, solcelledekte hustak. Dette er et resultat av en bevisst strategi der huseiere oppmuntres til å installere solcelletak på husene sine. Tobias Rothacher, ekspert på fornybar energi hos Germany Trade & Invest, forventer at nye produksjonsrekorder vil bli satt hver andre til tredje måned fremover, siden det stadig monteres nye solcellepaneler i Tyskland.

Australske forskere har brukt urent silisium og hydrogen til å lage bedre solceller. Resultatet er billigere og mer effektive solceller.

Australske forskere ved Universitetet i New South Wales har løftet solcelleforskningen ti år fram i tid. Ved å bruke hydrogen sammen med lavkvalitets silisium, har de klart å lage solceller som skal bli betydelig billigere enn dagens. Som om ikke det er nok, vil teknologien også føre til mer effektive solceller.

Over halvparten av kostnaden knyttet til solcelleproduksjon ligger i råstoffet, som er høykvalitets, rent silisium. Ved å bruke silisium av lavere kvalitet kan råstoffkostnadene, og dermed produksjonskostnadene, senkes drastisk. Effektiviteten til den nye typen solcellepaneler skal ligge på 21-23 %, mot 17-19 % for de aller beste solcellene som finnes i dag. Den nye solcelleteknologien har allerede skapt begeistring i bransjen. En representant for Suntech, en av verdens største solcelleprodusenter, sier den nye teknologien bringer solceller til et nivå man før trodde lå ti år fram i tid.

En kraftig økning i solcelleproduksjonen i Kina har bidratt til et kraftig fall i priser på solceller de siste to årene. Prisfallet på 65 % over to år har ført til økonomiske problemer for flere aktører. Flere produsenter har tatt opp lån for å klare å møte etterspørselen, for så å havne i et oversvømt marked der prisene har falt dramatisk. Prisene spås å falle med ytterligere 60 % fram mot år 2020.

For forbrukerne er prisutviklingen i solcellemarkedet hyggelig. Lavere priser på solceller, og mer effektive paneler gjør at vi stadig kommer nærmere solcelletak og større grad av egenforsyning av strøm også her til lands.

Kilde: http://www.smh.com.au/technology/sci-tech/breakthrough-in-solar-efficiency-by-unsw-team-ahead-of-its-time-20130505-2j117.html

Energi kan spares ved å lagre strøm fra solceller på enorme batterier, men ikke fra vindmøller. De er det bedre å stoppe ved overproduksjon.

Forskere ved Stanford University i USA har sett på mulighetene for å lagre strøm fra fornybare kilder på gigantiske batterier. Strøm er ferskvare, det som produseres av strøm forbrukes samtidig. Fornybar energi produsert av vindmøller og solenergiverk gir et variabelt, væravhengig utbytte som er vanskelig å styre. Dermed kan man ha overskudd av energi, eller underskudd, avhengig av sesong og vær.


For å sikre stabil tilgang på energi fra fornybare ressurser, må man ha en måte å lagre den på. Energi fra vannkraft kan lagres som vann i vannmagasinene, men med energi fra vind og sol er det verre. Her kan batterier være en løsning, men er det energilønnsomt? Store batterier er energikrevende å produsere og vedlikeholde, og disse kostnadene må sammenliknes med verdien av energien som skal lagres. Vindenergi er rett og slett for billig til å rettferdiggjøre energiinvesteringen som kreves for å bygge batteriparker. Solcelleproduksjon og drift er foreløpig mer energikrevende og kostbart, og det vil derfor være lønnsomt å lagre energien fra solcelleparker på enorme batterier.

For vindkraft kan andre former for energilagring være lønnsomt, for eksempel ved å lagre energien som komprimert luft eller bruke overskuddsenergien til å pumpe vann opp i vannmagasiner til bruk i vannkraftverk.

Batterier blir stadig viktigere for oss. Ny teknologi gjør dem bedre, men det er også viktig å resirkulere brukte batterier.

Hjemmene våre får stadig flere hjelpemidler som bruker batterier. Batterier gjør det mulig å bruke avansert teknisk utstyr selv om man ikke er i nærheten av strømnettet. Før var batterier spesialavfall fordi de inneholdt skadelige stoffer. Nå er mye av de skadelige stoffene i stor grad borte fra batteriene, men det er stadig like viktig å samle inn brukte batterier. Brukte batterier inneholder nemlig stoffer som er viktige ressurser i industrien. Her er det blant annet snakk om metaller som krever store energiressurser når de utvinnes fra mineraler, men som på rimelige måter kan gjenvinnes fra brukte batterier.

Gjenvinning av metaller fra avfall er nå blitt så viktig at man gjerne kaller det «Urban mining», eller «Urban gruvedrift» på norsk. Batterier inneholder en blanding av gjenvinnbart metall og andre stoffer. Det som ikke er metall, kan gjenvinnes og brukes blant annet i produksjon av betong.

Solenergien som treffer hustaket ditt, dekker hele energibehovet ditt 3 ganger! Solceller utnytter dessverre kun en åttendedel av den.

Hvor mye solenergi kan et norsk hustak gi?
Mesteparten av all energien vi bruker kommer på en eller annen måte fra sola, men vi er ikke i nærheten av å utnytte solas potensial. I Norge er det mange som har et lite solcellepanel på hytta, men svært få utnytter solenergi hjemme. Her i nord er kanskje ikke solenergi en like aktuell energikilde som lengre syd i Europa, der en rett som det er ser solcelledekkede hustak. 

Men hvor mye energi kan et norsk hustak gi? Tall fra fornybar.no viser at sola i gjennomsnitt gir mellom 600 og 1000 kWh per kvadratmeter årlig i Norge (DNMI, 1985). Tar vi utgangspunkt i et litt romslig hustak på 90 m2, og et snitt på 800 kWh/m2, får taket en energimengde fra sola på 72000 kWh hvert år. Dessverre er solcellepaneler ikke effektive nok til å utnytte all denne energien. Dagens vanlige solcellepaneler klarer å utnytte ca. 13 % av energien i sollyset, hvilket gir taket en årlig energiproduksjon på 9360 kWh. Prisene på solcellepaneler er stive her til lands, så om man skal dekke taket i eksemplet, vil det komme på omtrent 300 000, om man benytter seg av de vanlige nettbutikkene.

Om strømprisene holder seg like lave i fremtiden som de er nå, vil det ta over 30 år bare å dekke inn investeringsbeløpet. Og så kommer renter i tillegg. Økonomisk støtte fra myndighetene til anskaffelse av solceller kunne gjort investeringen mer attraktiv. Man håper at billigere og bedre solcellepaneler, som kan utnytte opp mot 25 % av solenergien, kommer på markedet i løpet av de neste ti årene. Om strømprisene i tillegg øker, vil regnestykket da gå i solcelletakets favør. Prisen på solcellepaneler er halvert det siste året, så vi er på rett vei.

Visste du at elektrisk energi kan overføres trådløst? Forskere bruker mikrobølger, men ennå har de kun overført strøm til en lampe 2 m unna.

Microwave Power Transmission – framtidens måte å overføre energi på?
Den første som kom på ideen om å overføre elektrisk energi trådløst var Nicola Tesla, som eksperimenterte med dette allerede i 1904. På seksti og syttitallet begynte man for alvor å forske på trådløs energioverføring, blant annet for å kunne gi energi til flyvende farkoster. Kjente universiteter over hele verden, som MIT og universitetet i Kyoto, driver forskning på denne teknologien i dag. Teknologien gir mange fordeler: Man slipper å bygge ut ledningsnett, man kan redusere transporttapet på elektrisk energi, og man kan transportere energi til og fra verdensrommet.

Foreløpig har man fokusert på overføring av energi via mikrobølger. Det høres kanskje farlig ut, men om teknologien tas i bruk, vil strålingen være mindre skadelig enn den vi allerede utsettes for fra mobiltelefoner. Som alt annet, har teknologien også noen ulemper: Utviklingen av teknologien er kostbar og sendere og antenner er dyre og plasskrevende.

Et
viktig fremtidig bruksområde kan bli solenergi fra verdensrommet. Forskerne ser for seg en park av geostasjonære solcellesatellitter rundt jorda, som fanger solenergi. Solenergien sendes til stasjoner på jorda ved hjelp av trådløs teknologi, og formidles videre derfra til forbrukerne. Dette setter oss i stand til å bruke mer av den utømmelige energikilden vi har i Sola. Dessverre ligger dette langt fram i tid. Foreløpig har forskere ved MIT klart å overføre energi til en lyspære med 75 % effektivitet på en avstand under 2 meter. Derfra og ut i rommet er det ennå langt…

Biogass fra matavfall, kloakk og gjødsel kan erstatte diesel. Da vil miljøet spares og lokale skadelige utslipp reduseres betydelig.

I Norge bruker vi mye miljøvennlig energi, men på noen områder har vi et stort forbedringspotensial. Særlig når vi forflytter oss. Vi bruker hovedsakelig fossilt drivstoff til transport. Det fører til luftforurensning av mange slag, noe som har ført til at flere store byer i Norge har måttet sette inn akuttiltak for å bedre luftkvaliteten i de verste periodene. Det hjelper at elbilparken vokser raskt, men det finnes en stor energikilde vi bare så vidt har fått opp øynene for: Biogass. Biogass er metan som dannes når matavfall og kloakk råtner. Metan er en drivhusgass som er ca. 20 ganger verre enn CO2. Mange avfallsanlegg samler og brenner derfor metan før den slipper ut i atmosfæren som CO2. Dette gir en miljøgevinst. Men miljøgevinsten blir faktisk trippel om vi bruker den til transport: Vi reduserer drivhusgassene i atmosfæren, vi får renere luft, fordi gassmotorer slipper ut mindre partikler og NO2, og vi bruker en tilnærmet klimanøytral energikilde. I 2009 brukte vi 69 TWh til transport, nesten utelukkende fra bensin og diesel. Det totale potensialet for biogassproduksjon i Norge er beregnet til 6 TWh. Det utgjør nesten 9 % av behovet til transport, og kan kanskje høres lite ut, men om vi bruker det i byene, vil det ha enorm betydning for luftkvaliteten og helsen til et stort antall mennesker i Norge.

I Østfold lages biogass fra matavfall, kloakk og gjødsel som får råtne kontrollert i spesialbygde anlegg. Den renses og man får ren luktfri metangass som kan brukes på lik linje med naturgass fra Nordsjøen. Biogass lages av avfall som ellers bare er et problem. Man bruker ikke mais, korn, raps eller annet som krever dyrkbarjord eller mat som skulle vært føde for dyr og mennesker.

Biogass gir altså betydelige fordeler dersom kjøretøyene bruker moderne teknologi, også for lokal forurensing. Det er mye bedre enn biodiesel som forurenser like mye lokalt som vanlig diesel.

Nysgjerrig på flere strømmyter?

På vår blogg Strømvippa, får du vite alt du lurer på om strøm, men ikke tør spørre om! Lønner det seg for eksempel med solcellepanel på taket i Norge? Kan du forestille deg å leve helt uten strøm? Og gjør det egentlig vondt å tisse på strømgjerdet?

www.stromvippa.no

Strøm fra vinduet

Et nytt selskap med røtter i forskningsmiljøet på MIT holder nå på å utvikle gjennomsiktige solcellepaneler som kan erstatte vanlig glass.

Det er et kjent fenomen at sollys fra vinduer gir god varme i et rom. Det er ikke alltid det en ønsker, særlig om en sitter på et kontor med vindu rett mot sola. Vinduer i nye kontorbygg er som regel dekket av en film som reflekterer mye av varmen, nettopp for å forhindre at det skal bli for varmt inne på trange kontorer. 

Det er jo vel og bra, men tenk om vinduene kunne dekkes av en film som gikk litt lengre? Hva om energien som traff vinduet kunne benyttes til noe fornuftig, som for eksempel å lade elektronisk utstyr, eller gi energi til airconditioning? Og hva om skjermer på telefoner og nettbrett kunne dekkes av slikt glass? 

Dette er tanken bak gjennomsiktig solenergi, en idé man har forsket på i over 20 år i USA. Nå håper forskerne at idéen snart er klar for markedet. Selskapet Ubiquitous Energy, som har røtter i miljøene ved MIT og Michigan State University, jobber for å få frem energiproduserende vinduer og skjermer i nær framtid. I store byer ser man et enormt potensiale i denne teknologien, siden vindusflatene ofte er store og mange. Tanken på en mobiltelefon som lader seg selv i sola appellerer vel til de fleste av oss. 

En av grunnideene i konseptet er at den synlige delen av lyset bare utgjøre en liten del av strålingen fra sola. Ved å designe solceller som slipper gjennom synlig lys, men utnytter den ikke synlige delen av spekteret, kan man lage solcellene gjennomsiktige. Dagens solceller er laget av krystallinsk silisium, som ikke er gjennomsiktig. I den nye teknologien tenker man å bruke organiske stoffer, altså stoffer hovedsakelig basert på karbon, hydrogen og oksygen samt noen andre grunnstoffer som finnes i alle levende organismer. Det har vært forsket på å lage strømledende organiske molekyler siden 90-tallet, så mye av grunnarbeidet er allerede gjort. Organisk kjemi gir mange muligheter og kan for eksempel gjøre det mulig å lage strømgenererende vindusfilm i forskjellige farger. Kanskje er mørke, ensartede glassfasader og telefoner som går tom for strøm snart en saga blott.

Norsk plasmabor på Mars gir oss elbilladere på jorden

Stavangerbaserte Zaptec er i ferd med å utvikle et plasmabor som skal brukes til å bore etter vann på Mars. Som alt annet som skal ut i verdensrommet må boret være ekstremt lett og energigjerrig. Boret lager små lyn på opptil 5 centimeter som knuser stein. I følge grunnleggeren Brage Johansen er det nesten som å bore med en lyssabel. Plasmaboring krever strøm, og strøm er en veldig knapp ressurs på Mars. Boret må klare seg med 100 watt fra små oppladbare batterier som lades via solceller. For å få høy nok spenning, måtte Zaptek utvikle en effektiv, men ekstremt lett transformator. Det er denne de nå introduserer for elbileiere. Den lille romfartstransformatoren kan nemlig redusere vekten på tunge elbilladere slik at de blir bærbare. Dagens ladere veier ofte over 100 kg og må installeres hjemme i garasjen, mens en lader med Zapteks teknologi bare veier 2 kg og vil dermed kunne tas med på veien. Det betyr at elbileiere vil kunne lade bilen sin fra vanlige stikkontakter hvor som helst, og slipper å installere en egen ladestasjon hjemme. Allerede tidlig i 2016 vil Renault tilby denne laderen til sine kunder i Norge. Zaptek har fått hjelp til å lage elbilladeren av den europeiske romorganisasjonen ESAs Technology Transfer Programmet, som er et program for overføring av romteknologi til mer dagligdags bruk. Slik kommer romteknologien også til gode for oss som ikke planlegger å forlate kloden med det første.

Kilde:

http://forskning.no/blogg/berit-ellingsens-blogg/boreteknologi-til-mars-gir-baerbar-elbillader-pa-jorda

Avløpsvann gir energi

EcoVolt er en bioreaktor utviklet av det amerikanske firmaet Cambrian Innovation, der spesialdesignede bakterier produserer strøm ved hjelp av den kjemiske energien i avløpsvann fra prosessindustri. Bakteriene sitter i en film på elektroder i reaktoren og generer strøm omtrent som i et batteri. Systemet er modulbasert og kommer i ferdige containere. Et anlegg av denne typen kan generere strøm med en effekt på mellom 30 og 200 kW, alt etter størrelse og tilgang på avløpsvann. I tillegg produserer bakteriene biogass av høy kvalitet som kan brennes og utnyttes til varme. Biogassen består av ca. 80 % metan. Siden metan er en mye kraftigere drivhusgass enn CO2, er det viktig at gassen brennes før den slippes ut i atmosfæren. Vannet som kommer ut av prosessen er ca. 90 % renere enn når det går inn i reaktoren, og holder en kvalitet som gjør at det kan brukes på stedet, for eksempel til vanning av hager eller parkanlegg. Et bryggeri, som med hell har testet reaktoren, har redusert både vannforbruk og strømutgifter på installasjonen. De bruker biogassen til oppvarming av bryggerpannene og slipper nå å transportere bort avløpsvannet sitt til et fjerntliggende renseverk.

Kilder:

http://www.renewableenergyworld.com/articles/2015/11/mit-spinoff-s-microbes-turn-beer-waste-into-clean-water-energy.html

http://cambrianinnovation.com/water-solutions/cambrian-water/

Del :