Biotekstiler - mer enn et halmstrå

Moteindustriens CO2-utslipp er mye større enn mange tror. Er det noen måte å redusere de negative effektene av klesbransjen, utenom det å kjøpe færre klesplagg? Et viktig steg er å finne alternativer til dagens stoffer. Det er faktisk mer enn et halmstrå for tekstilindustrien. For det handler bokstavelig talt om nettopp det, halmstrå. Fruktskall og restprodukter fra skogen fungerer også, faktisk egentlig alt som inneholder cellulose. Et viktig skritt på veien mot bærekraftige tekstilfibre ble tatt i midten av oktober i fjor, 2019, da Fortum og det finske tekstilinnovasjonsselskapet Spinnova presenterte de første prototypene som ble laget fra blant annet hvetestrå. 

Produksjonen av stoffene i klærne våre har stor innvirkning på miljøet og klimaet. Samtidig brennes store mengder jordbruksrester i mange deler av verden. Hva om to problemer kunne løses samtidig? 

I dag er polyester det vanligste materialet i klær. Polyester er billig, holdbart og kan brukes til alt fra luftige bluser til tykke fleecegensere. Men det er også tøft på miljøet. 

– Blant annet fordi det er laget av olje, ikke kan brytes ned av naturen, og slipper ut mikroplast, for eksempel når vi vasker klærne hjemme, sier Päivi Lonka, Senior Manager i Fortum, som jobber med å produsere tekstiler fra biomasse. 

Et annet veldig vanlig materiale er bomull. Dyrking av bomull krever mye vann, for eksempel tar det flere tusen liter å lage et par jeans. Bomullsåkrene tar også opp viktige landområder som vil være nødvendige i fremtiden for å produsere mat. Og hvis bomullen ikke er organisk, brukes store mengder giftige kjemikalier, både i åkrene og på fabrikken. 

Miljøvennlige tekstiler av biomasse

En viktig del av arbeidet med å gjøre motebransjen mer bærekraftig er derfor å finne alternativer til stoffene som brukes i dag. Fortum har jobbet i noen år nå for å produsere cellulose fra biomasse, hovedsakelig i form av restprodukter fra jordbruk og skogbruk, som fruktskall, grener og halm. I mange land blir landbruksrester ganske enkelt brent, noe som forårsaker både luftforurensning og utslipp av karbondioksid. 

– Ved å lage tekstiler fra biomasse i stedet, kan vi dermed løse to utfordringer på en gang, sier Päivi Lonka. 

Fokuset akkurat nå er på teknikker for å bryte ned halm og lage tekstilfibre fra cellulosen som er utvunnet. Cellulosestoffer er allerede tilgjengelig i dag, for eksempel viskose, modal og lyocell (som også selges under navnet Tencel). Men produksjonen av viskose krever mye energi og giftige kjemikalier, og lyocell plages med lignende problemer, selv om den er betydelig mer miljøvennlig enn viskose. 

– Vi jobber for tiden med to teknikker for å produsere tekstilfibre. Man bruker knapt noen kjemikalier i det hele tatt. Den andre bruker noen kjemikalier, men hovedsakelig de som ikke er giftige. Og begge prosessene krever veldig lite vann, sier Päivi Lonka. 

Neste steg er å finne partnere som kan konvertere fibrene til garn, stoff og til slutt tekstiler. Bruksområdene er mange, fra forskjellige typer klær til hjemmetekstiler, og interessen er stor, både fra små og store selskaper. 

– Det ser ut til at alle leter etter nye tekstilfibre og materialer, og forbrukere er veldig klar over utfordringene i motebransjen, spesielt i land med høye inntekter og levestandard, sier Päivi Lonka. 

Målet er å samarbeide med partnere som ønsker å ta ansvar i hele kjeden, fra tekstilfibre til ferdige plagg. 

– Det er ikke noe poeng i å produsere fibre på en miljømessig bærekraftig måte hvis resten av trinnene har en negativ innvirkning på miljøet, sier Päivi Lonka. 

Velg riktig stoff til klærne

Så hvordan skal vi forbrukere tenke når det kommer til stoffet i klærne våre? Päivi Lonka synes det er bra å prøve å velge materialer som er mer bærekraftige fra et miljø- og klimaperspektiv, som lyocell, organisk bomull eller resirkulerte materialer, for eksempel resirkulert polyester. 

Men hun påpeker også at problemstillingen er komplisert. For selv om et plagg er laget av et materiale som er relativt vennlig for miljøet, kan andre deler av produksjonen være skadelig, for eksempel farging eller overflatebehandling. 

– Dette er veldig vanskelig for en vanlig forbruker å holde rede på, og det er derfor det er så viktig at selskaper tar ansvar for hele kjeden når de produserer produkter. Men ved å kreve klarere etiketter, og ta ansvar for vårt eget forbruk, kan vi som forbrukere endre industrien, sier Päivi Lonka. 

Vil du bidra til et mer bærekraftig klesforbruk?

Det foregår mye forskning på bærekraftig mote, men hva løsningene vil være, gjenstår å se. Her er noen ting du kan gjøre til da. 

  1. Kjøp færre klesplagg 

  1. Kjøp brukt, lei klær og bytt med andre 

  1. Lapp, fiks og sy om 

  1. Ikke vask så ofte, det sliter på plaggene. Heng i stedet på lufting, og fjern sporadiske flekker for hånd. 

  1. Ikke tørr i tørketrommel, det slites også på klærne 

  1. Handle miljømerket, se etter etiketter som EU Ecolabel, Svanemerket Good Environmental Choice og GOTS (Global Organic Textile Standard) 

  1. Kjøp tidløse plagg av god kvalitet som du kan bruke i lang tid 

  1. Lever klær til gjenbruk, bruktsalg eller resirkulering 

Fortums satsning Bio2X

Fortum har en stor satsning kalt Bio2X, som tar sikte på å dra nytte av biomasse og bruke den i helt nye områder. 

Biomasse kan for eksempel være restprodukter fra landbruks- og skogbruksnæringen, som halm, blader, grener og fruktskall. Biomasse er en verdifull råvare, men i mange land tas den ikke hånd om effektivt. Den brennes ofte utendørs, noe som forårsaker utslipp av CO2 og luftforurensning. 

Teknologien bak Bio2X er basert på fraksjonering, noe som betyr at biomassen blir brutt ned i mindre komponenter, for eksempel cellulose, hemicellulose og lignin. Prosessen har nesten uendelige muligheter, både når det gjelder hvilke biorester som kan brukes og hva som kan produseres. Fortums prosjekt for å utvikle tekstilfibre fra biomasse er en del av Bio2X.