Derfor er markedsprisen på strøm uvanlig høy i år

Tørt vær, lite vind og nye kabler har bidratt til rekordhøye strømpriser i 2021. − Trenden ser nok ut til å fortsette, sier Kristian Fossum, portfolio manager i Fortum Bedrift.

Power grid

2021 har vært et rekordår for strømpriser. Mest sannsynlig ender året på rundt 90 øre per kilowattime − cirka åtte ganger høyere enn i 2020, som ble levert i overkant av 12 øre per kilowattime. Til sammenligning forventes snittprisen å ligge på rundt 50 øre i løpet av et «vanlig» år i Oslo-området.

Det kan fort bli flere tusen kroner ekstra på strømregningen i de månedene hvor forbruket er høyt, forteller Fossum. Han skjønner at situasjonen oppleves dramatisk for strømkundene.

For hva er det egentlig som påvirker strømprisene, og hvorfor har de vært så høye akkurat i år?

Mer avhengig av vind og vær

− Det norske kraftsystemet har egentlig en relativt god kraftbalanse − forventet produksjon er vesentlig høyere enn forventet forbruk, og eksport er nødvendig. Samtidig er det sånn at ny vindkraft gjør Norge enda mer væravhengig enn tidligere, og når vi opplever et tørt og kaldt år med lite vind, og med høy tilgjengelighet på eksport, så er systemet sårbart.

Det skyldes flere faktorer, sier Fossum:

− I 2020 lå prisene lavt i starten av året fordi vinteren var usedvanlig mild − fire-fem grader over det den pleier å være − noe som gjorde at vi brukte mindre strøm på oppvarming, og at vi fikk tappet magasinene mindre en normalt. I år har det regnet lite, og vi ser nå tapping i sommermånedene − dette er kraft vi skulle ha brukt til vinteren. I tillegg ble det også registrert lavere forbruk grunnet nedstengninger i forbindelse med korona.

Da Norge fulgte etter Sverige og innførte el-sertifikatordningen i 2012, skulle det skape effektive insentiver for å etablere fornybare kraftkilder i den nordiske energimiksen.

Spoler vi frem til i dag, kan vi se at ordningen har fungert etter hensikten: De siste åtte årene har en stadig større del av den norske kraftproduksjonen blitt vindbasert. Vannkraft står fortsatt for over 90 prosent av strømproduksjonen, mens mellom 6 til 8 prosent kommer fra vindkraft.

Det er positivt for klimaet og kraftbalansen, men vind er en kraftkilde som er sårbar, påpeker Fossum.

− Blåser det ikke så produseres det heller ingen kraft, som igjen må erstattes av større bruk av vannmagasinene, sier han.

Store deler av landets utbygde vindkraft ligger i Nord- og Midt-Norge. Grunnet relativt svak overføringskapasitet mellom landsdelene, skaper dette lavprisområder i enkelte deler av landet, forteller Fossum.

− Dette forventes å fortsette en god stund fremover. I år har det i tillegg blitt levert mer nedbør nordover enn på vestlandet, slik at den generelle balansen mellom tilbud og etterspørsel er langt bedre i nordlige områder.

Slik blir strømmarkedet fremover

Ifølge Kraftmarkedsanalysen fra Norges vassdrags- og energidirektorat vil kraftforbruket i Norge øke med rundt 25 prosent frem mot 2040. Store deler av økningen forventes å bli dekket av produksjon fra vind, sol og vann.

Samtidig har det blitt lagt nye kraftkabler til Tyskland og England som sannsynligvis vil bidra til å jevne ut prisene på lang sikt.

Den samlede prisøkningen av de nye kablene vil anslagsvis ligge på 3 til 5 øre per kilowattime, med færre sesongbaserte svingninger enn tidligere. Prisen blir med andre ord mer forutsigbar fra år til år, mens snittprisen vil øke.

Kristian Fossum i Fortum er derfor klar på at den nye situasjonen ikke er utelukkende positiv for kundene − men kommer med andre, viktige fordeler.

− De nye kraftkablene øker strømprisen, men vil ha en positiv miljøeffekt. De bidrar til eksport av grønn kraft, og hjelper til med å legge ned kull- og gasskraftverk i Europa, sier han.

Hvordan vil strømmarkedet se ut i årene som kommer?

− Innfasingen av vindkraft i energimiksen har som sagt gjort strømmarkedet mer avhengig av værforholdene enn tidligere. Sammen med effekten av de nye kablene til Europa vil vi oppleve store prissvingninger også i fremtiden.

− Så må det understrekes at 2020 og 2021 ikke er den nye normalen − begge har vært ekstreme år på hver sin måte, avslutter Fossum.

 

Ofte stilte spørsmål

Hvorfor var strømprisene så lave i 2020?

Det skyldtes i all hovedsak en god kraftbalanse. Mye regn, vind, og mye snø i fjellet ga rekordhøy kraftproduksjon. 2020 var i tillegg det varmeste året i norgeshistorien, noe som medførte lavere strømbruk til oppvarming.

Hva skyldes den store prisoppgangen i 2021?

En svært kald vinter og uvanlig lite nedbør er hovedansvarlig for årets prisøkning. En kald vinter krever mye oppvarming, og lite nedbør går utover lagrene i vannmagasinene. Nye kraftkabler til Europa og en dobling av CO2-prisen er andre medvirkende årsaker.

Hva betyr økt vindkraftproduksjon for strømprisene?

Økt vindkraftproduksjon betyr mer ustabile priser, rett og slett fordi en større del av den totale energiproduksjonen da blir avhengig av vindforhold. Per i dag er 6 til 8 prosent av kraftproduksjonen i Norge vindbasert.

Hvordan vil prisene utvikle seg fremover?

I Oslo-området forventer markedet en pris på cirka 54 øre/KWh, i tillegg kommer avgifter og nettleie de kommende år. Man forventer likevel store svingninger, og mye avhenger av værforholdene.

Bestill tilleggstjenestene våre

Prisfrys

  • Stor forutsigbarhet og ingen bindingstid
  • Forsikring mot høye strømpriser
  • Kun 49kr/mnd per anlegg

Les mer

Fortum Online

  • Oversikt over strømforbruk og kostnader knyttet til alle strømmålere
  • Oversikt over påløpte og estimerte kostnader
  • Analyse av kostnadsendringer og hva de skyldes

Les mer