Plast - fremtidens materiale

Jente leker med robot

Resirkulering og forskning forandrer synet på et kritisert materiale. Plasten kommer definitivt til å finnes i fremtiden, men det må være rett type av plast. I dag forskes det derfor for fullt på plasttyper som er lette å gjenvinne og som produseres av råvarer som ikke er fossile. For eksempel restprodukter fra jord- og skogbruk. Det finnes til og med potensiale for å produsere plast av karbondioksid (CO2), noe som skulle kunne bidre til å senke utslipp av CO2 kraftig. Uansett hører ikke plast hjemme i naturen og derfor kreves det velfungerende avfallshåndtering og resirkulering. 

Når vi tenker på plast, går tankene raskt til mikroplast, forsøplede strender og hav. Her i Norden er det ikke et like stort problem som i andre deler av verden, ettersom vi har et velfungerende avfallssystem. Plast har mange gode egenskaper hvor alternativene ofte er verre fra et klimaperspektiv, men i naturen hører den ikke hjemme.
- At vi har et system for energigjenvinning betyr ikke at vi kan blåse i konsekvensene av å bruke plast. Vi må bli bedre til å gjenvinne og analysere hvordan vi bruker plasten, sier Nicklas Johansson, områdesjef for gjenvinning og energi i Fortum Sverige.

Nesten alt av plast lages av fossile råvarer. Det betyr at mengden med kulldioksid i atmosfæren øker når plasten brennes opp. Mange steder skjer dette uten å ta vare på energien. Med gjenvinning minsker behovet for å produsere ny plast.

Gjenvinning er en del av fremtidens sirkulære økonomi. Til forskjell fra dagens lineære økonomi, der produkter produseres, selges, brukes og kastes, ligner den sirkulære økonomien mer naturens eget kretsløp. 
- Det handler både om å resirkulere, reparere og materialgjenvinne. Ett grunnleggende krav er med andre ord at det som produseres skal være mulig å gjenvinne, sier Nicklas Johansson. 

I 2015 la EU-kommisjonen en handlingsplan for å innføre sirkulær økonomi i Europa. Det innebærer blant annet at gjenvinningen og gjenbruk av materialer skal øke. Nye krav til materialer, forpakninger og ekodesign skal også innføres. Også utenfor Europa er det mange selskaper som interesserer seg for sirkulær økonomi.

- Delvis av miljø- og klimahensyn, men også fordi det er god økonomi i det. Men vi må fremfor allt begynne i rett ende, med at produkter produseres på et sett som gjør at de enkelt kan gjenvinnes, sier Nicklas Johansson.

Slik gjenvinnes plastemballasje

Når det gjelder gjenvinning av plast, er Finland ett av de ledende landene i Europa, og Fortum er en stor aktør på området. Plastemballasje fra hele Europa kommer til Fortums plastrafinneri i Riihimäki for å sorteres, vaskes og smeltes om til små kuler, granulat, som brukes for å produsere nye produkter. På denne måten kan en sjampoflaske bli en oppvaskbørste, og en isboks kan bli en blomsterkrukke. Etterspørselen er stor. Alt av granulat selges. I Sverige ser regelverket, og markedet noe annerledes ut, men også her produseres og selges produkter av gjenvunnet plast.

- Om plastens sorteres riktig, kan den gjenbrukes hele ti ganger innen den har mistet sine egenskaper og må energigjenvinnes. På denne måten sparer vi mye verdifulle naturressurser, sier Johansson.

Drøyt 75 prosent av plasten som kommer til Riihimäki går å gjenbruke. Resten energigjenvinnes. En årsak er at de optiske sensorene i sorteringsmaskinene ikke klarer å sortere svart plast. Om plastemballasjen består av flere ulike typer plast, eller har for mye trykk eller etiketter på seg, kan den ikke gjenbrukes. 

Med EUs satsning på sirkulær økonomi kan det bli forandret. Når det gjelder svart plast har det allerede skjedd store fremskritt. Nye sensorer gjør det mulig å sortere svart plast, og det finnes til og med en ny type av sort plast som eksisterende maskiner kan håndtere. 

- Jeg tror utviklingen på området kommer til å gå fort og innebærer store forandringer mot det vi kjenner i dag, sier Johansson. 

Plast er fremtidens materiale

Finnes det altså en fremtid for plasten?

- Svaret er ja, for det er egentlig ikke noe dårlig materiale. Det er ekstremt mangesidig, har lav vekt og kan brukes til det meste. Vi hadde nok ikke klart oss uten plast i dag. For eksempel innen helsevesenet, sier Johansson.

I dag forskes det derfor fullt på plast som er lett å gjenbruke og som kan produseres av råvarer som ikke er fossile. For eksempel med restprodukter fra jord- og skogbruk. Det finnes til og med potensiale for å utvikle plast fra kulldioksid, noe som skulle kunne redusere utslipp av drivhusgassen. 

Fremt til den tid, kan vi konsumenter holde oss til to enkle grunnregler, mener Johansson: 

Kildesortere, og kjøpe produkter med gjenbrukt plast, noe som stort sett står merket på emballasjen. Da hjelper du til med å skape en renere fremtid. 

Sirkulær økonomi

I dagens lineære økonomi, produseres produkter som selges, brukes og kastes. 

Den sirkulære økonomien ligner mer naturens eget kretsløp. Her skal alle produkter produseres for å leve så lenge som mulig, og være enkle å gjenbruke eller resirkuleres. 

Men også i en sirkulær økonomi kommer til å brukes materialer som ikke kan gjenvinnes. Energigjenvinning er en effektiv måte å håndtere slike materialer. 

I en sirkulær økonomi brukes heller ikke fossile råvarer eller fossil energi.

Fortums arbeid med gjenvinning

Finland er blant de ledende i Europa når det gjelder gjenvinning og resirkulering av plast og Fortum er en av de fremste aktørene på området. 

Fortums anlegg gjenvinner ikke bare plast, men også metaller, elbilbatterier og håndterer farlig avfall. Økt gjenvinning og sirkulær økonomi er en forutsetning for en bærekraftig fremtid. Derfor legger vi i Fortum ned mye arbeid og ressurser på å utvikle prosesser for gjenvinning og håndtering av avfall.