Spillvarme fra avfallsforbrenning

I Oslo har man de senere årene investert store summer i nye optiske utsorteringsanlegg, komposteringsanlegg for hageavfall og biogassanlegg for matavfall. Deponering av organisk avfall er ikke lenger tillatt i Norge.

I både EU og her hjemme har man satt ambisiøse mål for økt gjenbruk og økt materialgjenvinning. Produsentansvaret vil utvikles videre, og det samme vil ny teknologi for gjenvinning. Det skapes nye markeder, en utvikling som Fortum støtter fullt ut, og også tar en posisjon på. Bruk av resirkulert plast til bygningsmaterialer er f.eks. et nytt forretningsområde for Fortum i Finland – dette kan du lese om her.

Det vil uansett ta tid å nå oppsatte materialgjenvinningsmål, og ikke minst å utvikle robuste næringer som kan lage forretninger på de avfallsfraksjonene som i dag energiutnyttes. Per i dag er det store volumer som ikke lar seg materialgjenvinne, f.eks. fordi kvaliteten blir for dårlig, innhold av miljøgifter er for høyt, sammensatte materialer, gjenvinningsteknologi og metoder er for dyre etc. Det er et sammensatt og komplekst bilde. I henhold til regjeringens avfallsstrategi antas det at selv om man når alle mål for materialgjenvinning i 2030, vil det allikevel være en betydelig mengde med restavfall som fortsatt må forbrennes. Da er energiutnyttelse i et fjernvarmesystem en bærekraftig måte å utnytte restavfallet på – og et nødvendig og naturlig element i den sirkulære økonomien.

Fortum Oslo Varme setter strenge krav til det avfallet som forbrennes i våre anlegg. De siste årene har man skjerpet mottakskontrollen av f.eks. næringsavfall. Retur av biler og bøter har gitt en betydelig høyere utsorteringsgrad på det avfallet som i dag går til forbrenning. Dette gir igjen bedre og mer stabil drift på anleggene. Ca 58 % av restavfallet som forbrennes på Klemetsrud er fornybart, mens resten er en blanding av fossile fraksjoner og inert materiale.

Samfunnets produksjon av avfall, og dermed behovet for forbrenning, er ganske jevn over året. Om sommeren er varmebehovet i fjernvarmenettet såpass lavt at det ikke er behov for all varmen. En del av varmen må derfor kjøles bort, selv om man også produserer elektrisitet i to turbiner. Det er et mål å utnytte en større andel av denne varmen som i dag går tapt. Varmebaserte kjøleløsninger i bygg er en av flere løsninger man nå ser på.