For omtrent tre år siden tenkte jeg på hva jeg skulle bli når jeg ble voksen. Plaget av klimaangst, ønsket jeg å gjøre mitt for å dempe klimaendringene og jeg bestemte meg for å gjøre det til mitt mål i livet. Jeg ønsket å ta utfordringen: komme med løsninger for utslippsreduksjoner som virkelig betyr noe. Slik havnet jeg i energisektoren.
Entusiastisk slukte jeg informasjon om energisystemet og var forbauset over hvor godt forskjellige former for energi kunne flettes sammen i fremtiden: for eksempel kan vi få ren strøm billig med vind, og det er mulig å lage hydrogen fra vannkraft. Dette rene hydrogenet kan igjen brukes til å lage drivstoff til transport, som for eksempel ferger eller fly. Jeg var i ekstase: det er akkurat dette som får meg ut av sengen om morgenen!
Uten energisektoren vil det ikke være noen andre sektorer
Jeg anser fortsatt energisektoren som verdens viktigste sektor. Uten energisektoren vil det ikke være noen andre sektorer. Og uten et fungerende energisystem er vi tilbake i steinalderen. Men selv om energisystemet er en grunnleggende forutsetning for vår moderne hverdag, er det ikke noe vi vanligvis går rundt og tenker på. Alle former for energiproduksjon - fra vannkraft til vindturbiner - har sine motstandere, likevel er vi alle i økende grad avhengige av strøm allerede i dag. Og etterspørselen etter elektrisitet antas å vokse i en veldig høy hastighet.
Det tok ikke lang tid før jeg merket at det å kommunisere om energi er vanskelig på grunn av dens kompleksitet. Samfunnets krav til energisektoren blir også mer utfordrende dag for dag: "rydd opp raskere, men ikke øk strømprisen!" Utfordringen er enorm, og omfanget av den har fortsatt ikke blitt fullstendig forstått.
Likevel er det optimisme innen sektoren – det finnes løsninger; faktisk er det mer et spørsmål om rekkefølgen og tempoet ting gjøres i, slik at det ikke blir for dyrt for samfunnet.
For å forstå energiovergangen må vi forstå et par andre ting
Mine kolleger og jeg står altså overfor en stor utfordring: hvordan kan vi kommunisere om den enorme og komplekse energiovergangen på en forståelig og interessant måte?
Først og fremst er viktig å forstå noen grunnleggende ting: Strømproduksjonen må til enhver tid være i balanse med forbruket, og produksjonen må kunne tilpasse seg raskt til et voksende forbruk. Når vi våkner om morgenen og strømforbruket øker, må produksjonen justeres, for eksempel ved å åpne vannkraftanleggsporter eller ved å forbrenne mer drivstoff i et anlegg. Det er nemlig ikke mulig å øke produksjonen av vind- eller solenergi når etterspørselen øker.
Å eliminere forbrenningen av fossile brensler så raskt som mulig reiser derfor et sentralt spørsmål: hvordan får man nok regulerende kraft til å balansere energisystemet i de øyeblikkene det er høyt forbruk?
Det er også viktig å forstå at hvert land er i forskjellige situasjoner: mange i Sentral-Europa misunner Norges rene vannkraft. I Tyskland betyr energiovergangen at omtrent 40% av det nåværende strømforbruket på rundt 550 terwattimer må produseres på en annen måte, fordi kjernekraft og kullkraft vil bli faset ut de neste 10 årene.
En felles utfordring krever en felles forpliktelse
Vi trenger alle energi, men hele energisystemet må endres. Dette er ikke bare et problem for energiselskaper, det krever også en bred forpliktelse fra samfunnet: forskrifter som styrer riktig kurs, nyskapende innovasjoner og langsiktige investeringsutsikter. Og kanskje også aksept for at en vindturbin kan være innenfor synet av noens ferieeiendom.
Neste gang du bruker et elektronisk apparat, tenk på hvor strømmen kommer fra og hvordan hele infrastrukturen bak er i en enorm overgang. Mine kolleger og jeg skal fortsette å prøve så godt vi kan å forklare det store bildet og overgangen på en enkel og forståelig måte, og vi oppfordrer deg til å bli med i diskusjonen. Slik jeg ser det, er det en samfunnsplikt å forstå det grunnleggende i energisystemet.
